Vinteren legger et vakkert, men krevende, teppe over det norske landskapet. For oss mennesker betyr det kanskje peiskos og varme drikker, men for våre fjærkledde venner representerer kulde, snø og is en daglig kamp for å overleve. Heldigvis kan vi, som fugleentusiaster og hageeiere, gjøre en reell forskjell. Å tilby mat på fuglebrettet er ikke bare en hyggelig aktivitet som gir oss nærkontakt med naturen på kalde dager; det er en livsviktig hjelpende hånd til fuglene som strever med å finne nok næring. La oss sammen utforske hvordan vi best kan støtte våre lokale fugler gjennom den tøffe norske vinteren.
Hvorfor vinterforing er en livsviktig hjelp
Når frosten biter og snøen dekker mark og trær, forsvinner mange av fuglenes naturlige matkilder. Insekter går i dvale, bær og frø blir utilgjengelige under snølaget, og de korte dagene gir mindre tid til å lete etter det lille som måtte finnes. Småfugler har høy forbrenning og trenger konstant påfyll av energi bare for å holde kroppsvarmen oppe gjennom kalde netter. Uten tilstrekkelig næring blir de raskt svekket, mer utsatt for kulde og sykdom, og i verste fall kan de fryse i hjel eller sulte. Som Fuglehjelpen påpeker, er mangel på mat en av de største dødsårsakene for fugler om vinteren. Ved å tilby energirik mat på fôringsplassen gir vi dem den livsviktige energien de trenger for å overleve. Dette er ikke bare viktig for standfuglene som overvintrer her, men også for de tidligste trekkfuglene som returnerer om våren, ofte utmattede etter reisen og møtt av et fortsatt vinterlig landskap. Vinterfôring blir dermed en direkte investering i et rikt og levende fugleliv rundt oss.
Den beste menyen for kalde dager
For å hjelpe flest mulig arter og gi best mulig næring, er det lurt å tilby en variert meny. Ulike fugler har ulike preferanser og behov, så en god blanding sikrer at flere finner noe de liker og trenger. Husk at fett og proteiner er spesielt viktig i kulda.
Energirike frø og nøtter
Solsikkefrø er en klar favoritt hos mange arter, spesielt meisene og finkene. Både svarte og stripete solsikkefrø fungerer fint, men de svarte har et høyere oljeinnhold og er derfor ekstra energirike. Ferdige villfuglblandinger kan også være et godt alternativ, men sjekk gjerne innholdet – de beste blandingene inneholder mye solsikkefrø, knust mais, hirse og hampfrø. Peanøtter er også svært populære og proppfulle av fett og protein. Det er imidlertid ekstremt viktig at peanøttene er usaltede og uristede. Kjøp helst peanøtter beregnet for fugler fra anerkjente forhandlere for å unngå risikoen for aflatoksin, en muggsoppgift som kan være dødelig for fugler, et poeng som også understrekes av Dyr og folk. Nøtter kan tilbys hele i spesialautomater, eller knuste på brettet.
Fett – fuglenes superdrivstoff
Fett er helt essensielt for at fuglene skal klare å holde varmen gjennom kalde vinternetter. Meiseboller er en klassiker og en utmerket kilde til konsentrert energi, ofte bestående av en blanding av fett, frø og nøtter. Husk alltid å fjerne plastnettet rundt meisebollene før du henger dem ut! Fugler kan lett sette seg fast i nettet med beina eller nebbet, med fatale konsekvenser. Legg heller bollen i en egen metallholder eller knus den og legg bitene på fuglebrettet. Fuglehjelpen tipser om at det kan være lurt å knuse meisebollene litt hvis det er svært kaldt, da de kan bli steinharde og vanskelige for fuglene å hakke i. Rent fett som usaltet spekk, talg eller ister kan også henges ut. Dette er spesielt populært hos spetter og meiser.
Frukt og annet godt
Har du trost, sidensvans eller rødstrupe i hagen, vil de sette stor pris på frukt. Halve epler, pærer eller overmodne bananer kan legges ut. Velg gjerne usprøytet frukt hvis du har mulighet. Små mengder grovt brød eller korn (havregryn i små mengder kan gå, men vær forsiktig) kan også gis, spesielt til større fugler som skjærer, kråker og duer. En vakker og tradisjonsrik måte å tilby korn på, er å sette ut et julenek – et kornbånd av havre eller hvete. Dette er ikke bare mat, men også en hyggelig skandinavisk tradisjon som pynter opp i vinterhagen.
Mat du må styre unna
Like viktig som å vite hva du skal gi, er det å vite hva du ikke skal gi. Saltet, røkt eller krydret mat er skadelig for fugler. Unngå derfor saltede nøtter, spekeskinke og middagsrester med mye salt. Melk er heller ikke bra for fuglemager, selv om små mengder ost kan tolereres. Muggen eller bedervet mat må aldri legges ut, da det kan inneholde giftstoffer og bakterier. Vær forsiktig med brød; lyst brød gir lite næring og kan forårsake diaré. Ukokt ris, erter og linser kan svelle i magen og bør unngås. Store mengder havre kan også potensielt svelle, så gi det eventuelt kun i små porsjoner.
Renhold og trygghet ved fôringsplassen
En fôringsplass samler mange fugler på et lite område, noe som dessverre øker risikoen for smittespredning. God hygiene er derfor helt avgjørende for å holde fuglene friske. Fjern gammel mat og fugleskitt fra fuglebrettet hver dag. Hvis det ligger igjen mye mat om kvelden, har du sannsynligvis lagt ut for mye. Bedervet mat og avføring kan spre sykdommer som Salmonella, som kan være dødelig for småfugler. For å minimere risikoen ytterligere, anbefales det å vaske fôringsautomater, fuglebrett og eventuelle fuglebad grundig minst én gang i måneden. Bruk et egnet desinfeksjonsmiddel (f.eks. med klor eller hydrogenperoksid, som nevnt av Dyr og folk) og skyll svært godt med rent vann etterpå. Unngå bruk av høytrykksspyler, da dette kan spre smittestoffer over et større område. Som Folkehelseinstituttet (FHI) også påpeker i andre sammenhenger, er god hygiene viktig for å forebygge sykdomsspredning. Bruk gjerne fôringsautomater der fuglene ikke kan sitte i maten, da dette reduserer forurensning fra avføring. Husk også god håndhygiene selv etter håndtering av utstyr. Store mengder matrester på bakken kan dessuten tiltrekke seg rotter og mus, så hold området rent.
Når og hvordan fôre – praktiske tips
Når bør man så starte fôringen? Hvis du planlegger å fôre gjennom vinteren, er det lurt å starte allerede tidlig på høsten, gjerne i oktober, og fortsette helt til utpå våren i mai. Da venner fuglene seg til at det finnes mat hos deg, og du hjelper dem gjennom hele den krevende perioden, inkludert overgangene mellom sesongene. Det viktigste er å være konsekvent – har du først startet, bør du fortsette gjennom hele vinteren, da fuglene vil venne seg til og stole på matkilden din. Plasseringen av fôringsplassen er også viktig. Velg et sted som er relativt åpent, slik at fuglene har god oversikt og kan oppdage eventuelle farer (som katter!), men gjerne med busker eller trær i nærheten der de kan søke ly for vær og vind, og gjemme seg raskt om nødvendig. Bruk gjerne ulike typer fôringsinnretninger – automater for frø, holdere for meiseboller og nøtter, og et fuglebrett for frukt og brødsmuler – for å tiltrekke et større mangfold av arter.
En hage full av liv – mer enn bare mat
Selv om mat er kritisk om vinteren, er det også andre ting vi kan gjøre for å skape en fuglevennlig hage. Tilgang til vann kan være like viktig som mat, spesielt i perioder med frost når naturlige vannkilder fryser til. En grunn skål med vann, som holdes isfri (det finnes egne varmeelementer for dette, eller man kan bytte vann ofte), vil bli satt stor pris på for både drikke og bading – selv i kulda trenger fuglene å holde fjærdrakten ren. Husk også at fôringen vår kun er et supplement. Det aller beste for fuglene på lang sikt er å bevare og skape naturlige habitater. Busker og trær gir ikke bare skjul og hekkeplasser, men også naturlig føde i form av insekter, knopper, bær og frø. La gjerne litt løv ligge og unngå overdreven bruk av kjemikalier i hagen. Og ikke minst – ta deg tid til å nyte synet av fuglene du hjelper! Lær deg å kjenne igjen de ulike artene, observer deres atferd og lytt til lydene deres. Vinterfôring gir en unik mulighet til å studere fuglelivet på nært hold og berike vår egen hverdag.
Vinterforing – en givende tradisjon som varmer
Å fylle fuglebrettet på en kald vintermorgen er mer enn bare en plikt; det er en handling av omsorg som gir en dyp tilfredsstillelse. Det handler om å anerkjenne den tøffe kampen de små livene utenfor vinduet vårt kjemper, og å vite at vi kan gjøre en forskjell. Det er en stillferdig glede i å se en flokk gråsisik flakse rundt solsikkeautomaten, en dompap lyse opp i snøen med sin røde fjærdrakt, eller en liten blåmeis klamre seg fast til meisebollen. Det er en påminnelse om naturens utholdenhet og skjønnhet, selv i den karrigste årstiden. Denne omsorgen for fuglene er dypt forankret i vår kultur, slik tradisjonen med julenek viser – en gest som strekker seg langt tilbake i tid. Når vi fôrer fuglene, blir vi en del av et større fellesskap, et «vi» som bryr oss om de minste rundt oss. Så la oss fortsette å fylle brettene, holde dem rene, og glede oss over det yrende livet vi inviterer inn i hagene våre. Det varmer ikke bare fuglene – det varmer oss også.
Leave a Reply